Spørsmål: Hvem kan ta initiativ til et kunstner-lærersamarbeid på en skole?
Svar: Alle interesserte parter kan ta et slikt initiativ. Skolen kan for eksempel ha behov for et kunstbesøk på grunn av et jubileum, eller noe den vil markere, eller skolen føler at det trengs faglig input og inspirasjon i det kunstfaglige arbeidet. Et initiativ kan også være begrunnet i utfordringer i skolemiljøet, eller i samband med etablering av nye relasjoner, for eksempel i overgangen barneskole-ungdomsskole. Kulturskolen kan også være initiativtaker. Initiativet kan da begrunnes i et ønske om tettere samarbeid kulturskole/grunnskole i kommunen, eller i at kulturskolelærere/kunstnere ønsker erfaring med grunnskolebasert arbeid. Også  enkeltkunstnere/grupper kan ta initiativ eller innlede samtaler om mulige prosjekt. Slike initiativ bør i første omgang diskuteres med skolen lokalt.

Spørsmål: Et prosjekt som går over flere dager på en skole vil ofte være dyrere enn vanlig DKS-virksomhet. Hvordan finansierer man et slikt prosjekt?
Svar: Dagens fylkeskommunale finansieringsordning for DKS er for øyeblikket designet for turnerende skolekonserter og ikke nødvendigvis for lokale prosjekt. Det vil likevel være interessant å forhøre seg med Den Kulturelle Skolesekken i fylkeskommunen for å diskutere muligheten av så skifte ut noe av den tradisjonelle formidlingsvirksomheten med et dialogisk prosjekt. Øvrig finansiering og kanskje også veiledning i prosjektet er tema å ta opp, både med kommunens DKS-ansvarlige og med fylkets DKS.
Lokale DKS-midler: Med dagens ordning gir staten kommunene 30% av fylkets DKS-midler til fritt bruk innen en formålsparagraf som mer langvarige kunstnerbesøk faller innenfor. Noen kommuner velger å bruke disse lokale midlene på egne, lokale prosjekter. Andre kommuner velger å bruke midlene på å kjøpe flere turnerende kunstnere. Det finnes kommuner som gjennomfører kunstnerbesøk i for eksempel alle kommunens 4. klasser hvert år, slik at skolens yngre elever kan glede seg og slik at alle skolens lærerteam på det klassetrinnet får opplevd besøket og det faglige påfyllet dette medfører. Eksempel: Karmøy kommune.
De lokale DKS-midlene kan også brukes til å finansiere dialogiske kunstbesøk og lengrevarende prosjekter.

Skolen kan selv gå inn med midler, for eksempel i forbindelse med jubileum eller midler for å styrke skolemiljøet. Det kan også finnes andre prosjektmidler hos kulturskolen og kommunen.

Spørsmål: Hvordan skal jeg gå frem hvis jeg ønsker å få til et dialogisk kunstbesøk på min skole?
Svar: Snakk med den instansen i kommunen som rår over de lokale DKS-midlene.. I noen kommuner er det kulturskolen. I andre kommuner er det ansatte ved kulturkontoret eller utdanningsetaten som administrerer disse midlene. Hvis du har ideer til hvilke lokale kunstnere du ønsker å samarbeide med og får andre skoler med på ideen om å arbeide med et liknende konsept på deres skole, øker vanligvis velviljen.

Spørsmål: Anbefales det å gjenta prosjekter på samme skole?
Svar: Jo flere ganger et prosjekt gjentas på samme skole, desto bedre går samarbeidet og desto mindre er belastningen på de som er med. Men prosjektet bør i noen grad skreddersys til de klassene og det lærerteamet som skal delta (og til aktuelle hendelser, læreplan). Flere skoler i DiSko-prosjektet ønsket seg samme konsept tilbake i samme klassetrinn som et årlig tilbakevendende prosjekt

Spørsmål: Kan prosjekter flyttes til andre skoler?
Svar: Det tror vi at det kan – men ikke uten tilpasning til lokaler, kompetanse i lærerteamet, skikker og skolekultur, elevgruppe, utstyr til kunstnerisk virksomhet osv.

Spørsmål: Er det anbefalt at skolen stiller med prosjektleder?
Svar: Ja. Skolen bør ha en dedikert aktiv person med avgjørelsesmyndighet  som medvirker i prosjektet og som representerer skolen i prosjektet.

Spørsmål: Trengs det en produsent?
Svar: Ja, det kan i mange tilfeller være nyttig med en produsent. Vedkommende kan opptre som «ballvegg» og diskusjonspartner for lærere og kunstnere, og kanskje også utføre en del praktisk/teknisk arbeid. Denne personen bør ha både kunstneriske og didaktiske erfaringer og være i stand til å se muligheter og utfordringer både for skolene og for kunstnerne i prosjektet. I en kommune vil det være naturlig at produsenten er en ansatt i kulturskolen.

Spørsmål: Hvor lang tid på forhånd er det aktuelt å starte planleggingen av et prosjekt?
Svar: Vår erfaring er at prosjektet bør initieres og sikres rom i timeplanen i vårsemesteret skoleåret før det skal finne sted. Dette er  viktigst på ungdomstrinnet.

Spørsmål: Hva gjør jeg som kunstner for å få lærerteamet på banen i planleggingen av et dialogisk prosjekt?
Svar: Kunsterne bør være aktive i kommunikasjonen med lærerne når det gjelder å initiere kontakt, få avklart organisatoriske rammer, invitere lærerne inn i dialogen, ta tak i innspill fra lærere, samle relevante inspirasjonskilder og videreutvikle innspill og ideer i retning av mer konkrete aktivitetsopplegg. Det er et poeng at prosjektet kjennes relevant for skolen og lærerne, og ideene bør derfor utvikles fra grunnen av i en situasjon hvor kunstner og lærer stiller på like fot.

Spørsmål: Hvordan skal dialogiske prosjekt forholde seg til læreplanene?
Svar: I generell læreplan finnes det mange element som kunstneriske uttrykk kan bidra til å gi uttrykk for, for eksempel demokrati, medborgerskap, kreativitet og livsmestring. Faget musikk har mange element det vil være naturlig for et dialogisk musikerbesøk å beskjeftige seg med. En kan også fokusere på andre fag og gjøre noe ut av elementer fra læreplan i noen av disse fagene, eller skape et flerfaglig samarbeid der elementer fra mange fag samvirker. Dette kan ofte være nødvendig for å få til et dialogisk prosjekt på ungdomsskoler.

Spørsmål: Hva gjør jeg som kunstner dersom lærere ønsker at kunstuttrykk skal knyttes til konkret innlæring av lærestoff, for eksempel pugging av informasjon, tabeller og formler?
Svar: Det er forståelig at kunstnere ikke ønsker å være direkte instrumentelle, og svært konkrete læringsresultat skal det heller ikke være kunstnerens ansvar å stå inne for. Det går imidlertid an å tilby mulighet for at elever får gi kunstnerisk uttrykk for hva de har lært, for eksempel at “lys” i naturfag spilles ut i et kreativt uttrykk, eller at kunstneren leder utvalg og bearbeiding av musikk som kan illustrere tema relatert til for eksempel naturfag, religion eller samfunnsfag. Et eksempel her er det tverrfaglige prosjektet “Fugl” i skoleprosjektet Bandverksted, der både kunstnerne og lærere i mange fag tok tak i temaet på det enkelte fagets egne premisser. Også i prosessene rundt Ut av boksen og Digimake var læreplantema i fag sentrale i prosjektene.

Spørsmål: Hvordan passer vi på at kunstneren opptrer som noe annet og mer enn en ekstra lærer?
Svar: Kunstnerne i et dialogisk prosjekt skal fungere som kunstnere, selv om selv om samhandlingen og dialogen med elevene kan være lærings- og opplevelsesorientert. Kunstnerne bør skape og søke etter anledninger der deres kunstnerskap faller naturlig inn, og lærerne bør legge til rette for dette. Dette kan være ved små opptredener for klassene, spille for elever når de skal hvile, synge/spille på toppen av et kor eller komp av elever, komponering av sanger til klassene eller bidra med lydopptak/komposisjoner som elevene kan arbeide videre med.

Spørsmål: Hvordan kan et dialogisk prosjekt balansere mellom prosess og resultat?
Svar: Mange skoler og lærere ønsker arbeide mot en form for framføring eller forestilling. Det er en kulturell forventning om at kunstneriske aktiviteter på en skole ender opp på scenen. For kunstnere og lærere som er mer opptatt av prosesser og dialoger underveis, kan likevel inkludere mindre underveisvisninger for andre klasser, for grupper av lærere eller for foreldre. Selv om mange elever liker å stå på scenen, er det også noen som gruer seg (les om elevers følelser i musikkfaget her, s. 65-73).Ved slike små underveisvisninger tar en ned prestasjonspresset. Her kan musikerne spille med og hjelpe elevene slik at det elevene presenterer høres spennende ut.
Det kan også være interessant å invitere lærere og elever som ikke er del av prosjektet inn i selve arbeidsprosessen. Produkt kan være så mangt, og vi anbefaler teamene å tenke kreativt før en eventuelt ender opp i en tradisjonell konsert. Eksempler på alternative produkt kan være: En samling opptak eller selvstendige komposisjoner; aktiviteter for/med andre elever i friminutt; Lydløype for andre på skolen, Utstilling av pc’er med (elev)komposisjoner publikum kan bli kjent med via headset, filmer med egenprodusert musikk.

Spørsmål: Hvordan involverer vi resten av skolen i prosjektet?
Svar: Dialogiske kunstnerbesøk foregår ofte ved at en liten gruppe lærere og noen klasser samarbeider om et kunstprosjekt. En av målsettingene med et slikt prosjekt bør være at skolen skal få eierskap og innsikt i prosjektet, og at mange skal få muligheter til dypere innsikt i kunstnerisk arbeid. Derfor er det viktig å kommunisere og diskutere prosjektet bredere på skolen. Det bør gis jevnlig informasjon gjennom lærermøtet, og rektor bør kommunisere målsettingene med prosjektet til alle ansatte. Prosjektdeltakerne selv bør kommunisere omkring prosjektutvikling med kolleger, og underveisvisninger (som ble foreslått i forrige svar) vil kunne skape nysgjerrighet rundt dette. Eksempel: I skoleprosjektet “Songkick” ble noe av kunstnernes innsats satt av til å arbeide med et skolekor av frivillige elever i tillegg til de klassene som var prosjektdeltakere. I prosjektet “Bandverksted” ble hele småtrinnet involvert i det tverrfaglige temaet “fugl”, der lærerne arbeidet med temaet på hver sin måte, og der prosjektet bidro med musikk og sanger.

Spørsmål: Hvordan forholder vi oss til vikarer og assistenter?
Svar: En del elever med utfordringer har sin egen assistent, og ved sykemeldinger og annet kan det plutselig komme inn nytt personell i klasserommet i prosjektperioden. Noen av disse medarbeiderne er der permanent, mens andre kanskje kun er inne i prosjektaktivitetene en time eller to. Dialogorienterte og kreative prosjektaktiviteter kan for en utenforstående virke kaotiske og/eller bråkete, og voksenstyringen er ikke alltid lett å få øye på for en som kommer inn uten å kjenne tankegangen bak. På en av skolene ble det utarbeidet et kort infoskriv til personell som skulle delta i timene, der noen av arbeidsmåtene ble forklart. Noen av disse utfordringene kan for øvrig unngås dersom prosjektet er gjort godt nok kjent på skolen.

Spørsmål: Hvordan kan dialogiske kunstbesøk bidra til å utnytte kulturkompetansen i kommunene bedre?
Svar: Alle kommuner har/er tilknyttet en kulturskole, og myndighetene har ofte pekt på at kulturskolens ansatte kan utgjøre en ressurs for grunnskolen. Dialogiske prosjekt bevarer råderetten over prosjektet på skolen, men inviterer samtidig ressurspersoner med kunstdidaktisk kompetanse inn til å bidra med nettopp dette. Å initiere og utvikle dialogiske besøk på skoler kan dermed være en svært relevant samarbeidsform mellom skolene i kommunen og kulturskolen.

Spørsmål: I hvilken grad kan DiSko-prosjektets intensjoner også bidra til styrking av demokrati og medborgerskap generelt?
Svar: Dialogiske relasjoner fungerer demokratisk på den måten at ulike synspunkter, behov og arbeidsmåter trer tydelig fram, og ved at de involverte må forholde seg til andres ideer med respekt. Mange av prosjektene vi gir eksempler på her involverer elever, lærere og kunstnere gjennom kreativitet og samarbeid. Gjennom å ytre og videreutvikle idéer i et fellesskap utvikler deltakerne psykologisk eierskap til det de er engasjert i, og da oppstår det medborgerskapsadferd, det vil si involverte parter som ønsker å beskytte, utvikle og styrke det prosjektet og det samarbeidet de er del av.

Spørsmål: Hva vil lærere og elever sitte igjen med av opplevelser/kompetanse etter dialogiske kunstbesøk sammenlignet med «vanlige skolekonserter»?
Svar: Det vil komme an på svært mange lokale forhold, og ikke minst hvilke vilkår prosjektet får økonomisk, organisatorisk og faglig. Generelt vil nok kunstnerne komme nærmere både elever og lærere, for eksempel ved at elever og lærere får oppleve konkret hvordan en kunstner arbeider, og ved at de får delta i arbeidsmetoder som er relevante for å få fram kunstnerisk kvalitet. Lærerne og skolen vil kanskje sitte igjen med en bedret forståelse av hvordan et kunstprosjekt kan utvikles, men også med en refleksjon rundt hvordan kunstfagene kan utvikle seg og få betydning på skolen. Kunstnerne i slike prosjekt får ofte tettere kjennskap til elever og lærere og kan utvikle selvtillit i sin kommunikasjon med disse, noe som kan resultere i nye og kreative tilnærminger til egen kunst.

Spørsmål: Hvordan kan man unngå at lærere (musikklærere i vårt tilfelle) ikke føler seg «forbigått eller satt til side» uten å få brukt egen kompetanse?
Svar: I dialogiske kunstbesøk er det viktig at kunstnerne ikke har planlagt alt på forhånd, men i utgangspunktet setter seg ned sammen med lærerne for å lytte til deres behov og ønsker, og for å forstå og ta hensyn til hvilke rammer og ressurser lærerne har. Primært anbefaler vi at prosjektene er skoleinitiert og skoleledet, det styrker eierskap og medvirkning.

Spørsmål: Hvordan kan dialogiske kunstbesøk i økt grad bidra til å skissere gode modeller for medvirkning mellom kunstnere og skolemiljøet?
Svar: Prosjektene skal være basert på gjensidig respekt og medvirkning, og på felles utvikling av ideer mellom skolens representanter og besøkende kunstnere. Dermed fordeles definisjonsmakt, for eksempel over hva “profesjonalitet” og “kunstnerisk kvalitet” måtte innebære i den konkrete sammenhengen. Siden prosjektene varer en stund, og kanskje gjentas, vil en oppleve å få større personlig kontakt og å kunne utvikle gjensidige relasjoner både mellom enkeltpersoner og mellom institusjoner.

Spørsmål: På hvilke måter kan kunstnerbesøk av litt lengre varighet bidra til elevers utvikling?
Svar: I slike prosjekt har vi opplevd at elever som ellers ikke sier så mye kan blomstre opp, og at elever generelt vokser på å skape noe sammen med andre. En fremmed ressursperson i rommet kan forandre rommet og stedet og gi energi til klassen. Klassen blir vanligvis også mer lydhøre enn normalt. Elever kan bli mer trygge på hverandre og på å opptre/presentere foran hverandre, og elevene opplever ofte tett kontakt med kunstnerne og deres kompetanse. Kunstneren kan dermed framtre som en alternativ rollemodell for elevene musikalsk, men også på andre måter.

Spørsmål: På hvilke måter kan dialogiske kunstnerbesøk bidra til læreres utvikling?
Svar: Lærere kan lære noe av kunstnernes måte å veilede skapende prosesser på, de kan bli inspirert av kunstnernes tilnærming til aktivitetene, og av å observere og bli utsatt for kunstnernes standarder. De kan kanskje bli tryggere på å gi åpne oppgaver til elever, og de kan få nye ideer til skaping, sceneopptreden, regi, koreografi, scenografi og bruk av teknologi i kunstfagene og andre fag.

Spørsmål: Hva bør kunstnere være oppmerksomme på i planleggingsfasen av et prosjekt?
Svar: Kunstnerne bør støtte seg på lærernes planleggingskompetanse, gjøre egne kunstneriske prosesser til “opplegg”, få oversikt over rom og utstyr på skolene og tidsressurser til lærerne og sy sammen en grovskisse til tidsramme for alle øktene i prosjektet før det starter opp. Det er viktig å planlegge innhold og form sammen med lærerne så dere sammen kan peke ut og unngå uhensiktsmessig organisering og svake punkter i opplegget.