Om didaktiske metoder i kunstbesøk
Selv om mange skoler ønsker å skape en forestilling eller konsert, så vil vi framheve viktigheten av prosessene i forkant av et eventuelt produkt. Det å være i tett kontakt med kunstnere som ser og bryr seg om dem, er viktig for mange elever. Når kunstnerne bidrar faglig, bringer det elevene framover i sin musisering og skaping, og det gir de uttrykk for at de trives godt med. Alle som er involvert i et kunstbesøk vil altså være involvert i de didaktiske metodene. I DiSko-prosjektet analyserte vi aktivitetene ut fra slike didaktiske metoder knyttet til en modell som viser hvilke aspekter en bør diskutere i planlegging av et dialogisk kunstnermøte på en skole, enten dette er noe som skal føre fram til en konsert i en eller annen form eller som primært skal være en kunstdidaktisk prosess som kunstneren er en del av.
(Les her for eksempler på kunstneriske og didaktiske metoder i bruk). Modellen har elleve kategorier eller ulike aspekter en bør tenke gjennom i dialogiske kunstnermøter. Hvilken roller har kunstneren i forhold til elevens lærer? Skal man dele elevene inn i grupper eller være felles? Hvilket materiell og andre ressurser trenger man? Hvilke aktiviteter planlegger man og i hvilken rekkefølge? Hva er tidsaspektene? Hvor skal en være i ulike faser? Skal en i hovedsak planlegge for opplevelser eller for læring? Hva er ideen bak selve opplegget, hva ønsker en å oppnå og hva er rationalet (begrunnelsen) for det en legger opp til. Og, siden det er i skolen, er det noen former for elevvurdering inn i bildet eller skal en bare ha evaluering av opplegget underveis eller til slutt? Eksempler på slike opplegg hentet fra DiSko-prosjektet der det ligger en rekke didaktiske vurderinger og planlegging til grunn kan være:
- Presentere deler av prosessen gjennom bilder, video-opptak og elevsitater på skolens fellessamling (skole 4 – s. 35))
- En slik aktivitet kan være grunngitt i ønsket om å utvide et prosjekt fra en enkelt klasses klasserom (sted) til hele skolen, eller et ønske om å vise hva elevene kan ha lært.
- Produsere og gjennomføre friminutts-aktiviteter for andre elever
- En slik aktivitet gjør det naturlig å tenke hvilke grupper som skal arbeide hvor, og tenke over hvilke aktiviteter knyttet til prosjektet som passer i et friminutt
- Individuelle komposisjoner/produkt som øves inn og tas opp eller produseres direkte ved hjelp av musikkprogrammer
- En slik aktivitet krever en gjennomtenking av bruken av materiell og ressurser og hvem som har ansvar for at øving og innspilling finner sted, for eksempel av lærer eller kunstner, eller kanskje av en ressurssterk elev
Det er svært vanlig at prosjekt ender opp med en scenisk framføring, altså at prosjektet består i å jobbe seg fram mot framføringen gjennom valg og sammensetning av låter, tekster og bevegelse/dans. Mange skoler har sterk identitet og stort engasjement for skolens “egne” produksjoner, og mange har utviklet produksjonsrutiner og -typer å bygge på når kunstnere skal delta. Kunstnernes ønsker kommer inn i bildet her, for eksempel om de ønsker innslag uten elevmedvirkning i forestillingen/konserten. Kunstnerne har ofte lang profesjonell produksjonserfaring, og selv om skoler har sterkt eierforhold til sine egne konserter og forestillinger, kan det være en god ting å søke råd hos kunstnerne når forestillingen skal bygges opp og gjennomføres for å utnytte kunstnerne som en kilde til ny inspirasjon.