Kunstneriske former i dialogiske kunstbesøk
Vi beskriver her fire former for kunstneriske fokus eller tilnærminger i dialogiske kunstbesøk. Disse kunstneriske innfallsvinklene er fleksible innenfor forskjellige sjangre og tilnærminger, i forskjellige skoleslag og i forskjellige skolekontekster. Samtidig kan disse kunstneriske tilnærmingene være redskap til å klargjøre retning på samarbeidsprosjekt som settes i gang. (Ett og samme opplegg kan være innom flere tilnærminger underveis selv om opplegget starter med et bestemt hovedfokus). Det finnes praktiske eksempler på kunstneriske prosesser i denne rapporten.
Den første kategorien har vi kalt kunstnerisk formidling (Kf). Her er kunsten i fokus (verket, låten, forestillingen etc.) og formidlingen av verket eller ulike sider ved et kunstverk til elevene. Det er denne tilnærmingen som har vært det tradisjonelle siktemålet for Rikskonsertene sine skolekonserter. Slike produksjoner har ofte en dialogisk intensjon i form av materiale som er sendt ut, og ulike former for involvering av elever, i hovedsak mens skolekonserten finner sted på skolen, men også som forberedelse.
Det andre fokuset har vi kalt kunstnerisk aktivitet og øving (Kaø). Her er det den daglige virksomheten til kunstneren som er i fokus, typen virksomhet (synge, dirigere, komponere etc.), måten en arbeider med musikalsk materiale i det aktuelle feltet for at det skal kunne bli det en kan kalle et ‘kunstverk’, og hva og hvordan en må øve for å mestre slike kunstneriske uttrykksformer og virkemidler. En musikkfaglig kunstner øver seg på å og bruker ulike kunstneriske virkemidler for å skape et kunstverk, for eksempel instrument, teknologi, riff, akkordprogresjon, dynamisk uttrykk, timing, klang, presisjon og frasering.
Det tredje fokuset vi vil dra fram er kunstnerisk identitet (Ki). Her er hver kunstner i fokus, hvordan kler h*n seg, hvordan står h*n fram, hvordan arbeider h*n og hvilke egenskaper kan/bør en kunstner ha for å være kunstner innenfor visse sjangre (for eksempel samtidskomponist, singer-songwriter, operasanger, jazzmusiker). Musikere som vil vektlegge dette aspektet kan bygge sin kontakt med elever ved å innlemme elever i identitetsaspekter ved sin verden på ulike måter.
Det fjerde og siste kategorien har vi kalt kunstnerisk miljø og kontekst (Kmk). Dette dreier seg om å ta utgangspunkt i et miljø der kunst blir framført eller oppstår, slik som konsertsalen, viseklubben, studioet, galleriet. Når kunstnere kommer til skolen, kan skolekonteksten også få rom og rammer som imiterer et kunstnerisk miljø, for eksempel gjennom å dekorere rom og bruke lys og effekter, eller i måten en utformer selve konserten/hendelsen.
Relasjonell estetikk og den praksisen som faller inn under denne estetikken åpner opp og tar i bruk ulike steder, ikke bare spesielle kunstkontekster, der kunst kan lages eller kan oppstå. I relasjonell estetikk bedømmes kunstverket kvalitetsmessig etter hvilke relasjoner det klarer å skape, snarere enn å være en evaluering av et fysisk eller klingende produkt. Sett i lys av dette vil bedømming av kvalitet i skoleprosjekter derfor kunne skje på bakgrunn av kvalitetskriterier deltakerne definerer for de enkelte prosjektene.
