I dialogbaserte samarbeid, der mange parter skal samarbeide, ofte i komplekse sammenhenger med muligheter for feilskjær eller misforståelser knyttet til tidspunkt, framdrift, avtaler osv., er det spesielt viktig å forstå og tilpasse seg den konteksten en er en del av, å ha god planlegging og en klar struktur og klare avtaler for hvordan prosjektet skal gjennomføres. Samtidig må en ha mulighet til å justere underveis. Når dere har bestemt dere for å gjennomføre et dialogbasert kunstnerbesøk og skal ta fatt på den konkrete planleggingen av det, bør en samarbeidsgruppe mellom kunstnere og lærere etableres og diskutere/avgjøre svar på spørsmål som:

•       Hva skal være prosjektets hovedtema?
•       Hvilke skolefag kan inngå i (det tverrfaglige) prosjektet?
•       Hvilke tidsressurser fra begge parter er til rådighet?
•       Hvilke elevgrupper er aktuelle for prosjektet?
•       Hva er disse elevgruppene opptatt av, og hvilke kunnskaper, ferdigheter og modenhetsnivå har de som kan/vil forme prosjektet?
•       Hvilke element i prosjektet skal elever få bestemme: Tema? Musikk? Tekst? Presentasjonsform?
•       Hvordan finner vi gode rammer som tillater medbestemmelse uten å miste kontroll over prosjektet?
•       Hvilke faglærere skal være involvert?
•       Kan/bør besøket deles litt opp med et besøk i forkant og flere besøk senere?
•       Vil skolen ha hjelp til et større kunstnerisk prosjekt over tid?
•       Hvilke ressurser, menneskelige og materielle, finnes på skolen som kan være verdifulle i prosjektet?
•       Er det aktuelt og gjennomførbart med øving mellom besøk?
•       Skal prosjektet munne ut i et produkt -i tilfelle hva slags?
•       Har skolen spesielle rom eller arealer som er spennende å arbeide i – og hva med utearealet?
•       Hvilke samarbeidskanaler skal vi avtale og hvordan skal de brukes?
•       Hvordan løser vi arbeidet med didaktiske metoder og/eller kunsteriske tilnærminger?
•       Hvem skal gjøre hva og hvem skal ha ansvar for hva?

 Ofte er det lurt å tenke langt ut over musikkfaget, gjerne tverrfaglig, altså at prosjektet ikke ses på kun som musikkundervisning og dermed tapper det svært knappe musikkfaget for tid, men at prosjektet betraktes som fullverdig undervisning også i andre fag. Det stiller selvsagt krav til prosjektets tematikk og det avgjør ofte hvilke samarbeidsparter som blir med i prosjeket. Skal en ha rimelige samarbeidsforhold må likevel ikke teamet som skal gjennomføre prosjektet bli for stort slik at ansvars-og kommunikasjonslinjene blir for kompliserte. Når det gjelder selve disponeringen av tid med elever, så anbefaler vi at elever arbeider maksimum halve skoledagen med prosjektet. Vi har erfaring som tilsier at prosjektarbeidet er krevende for dem, ofte på grunn av at aktivitetene innebærer konkret medvirkning på en annen måte enn formidlingsbasert undervisning. Dersom kunstnerne har avtale om å være på skolen hele dagen, bør det derfor legges opp til rullering av grupper, altså at et opplegg gjentas med to eller flere forskjellige elevgrupper i løpet av dagen, mens de andre gruppene får annen undervisning. Det er avgjørende at prosjektet kan tilpasses skolens kultur og organisasjon og at det etableres tette samarbeidslinjer som sikrer god plan og framdrift og ikke minst, medvirkning fra alle parter. Det betyr imidlertid ikke at deltakerne har forbud mot å komme med motforestillinger eller stille spørsmål ved etablerte rutiner eller synsmåter, snarere bør en forsøke å bruke slike spørsmål konstruktivt.

Utviklingsprosesser som berører kontekst, plan og struktur kan studeres nærmere her (fra s. 13)

Se også filmer med deltakerstemmer for å høre praktiske erfaringer.